Å ha ti ulike investeringer betyr ikke nødvendigvis at du har en diversifisert portefølje. Du kan investere i flere fond, kjøpe aksjer fra ulike land og legge til noen obligasjoner, og likevel oppdage at nesten hele formuen din taper verdi samtidig.
Hvor mange ukorrelerte kilder trenger en portefølje
Problemet ligger ikke alltid i de valgte aktivaene, men i risikoene de deler.
Derfor er et av de mest nyttige spørsmålene når man bygger en portefølje: hvor mange virkelig uavhengige avkastningskilder trenger jeg for å diversifisere investeringene mine?
Svaret er ikke et universelt tall. Det avhenger av hvordan aktivaene oppfører seg i forhold til hverandre, hvilke faktorer som forklarer resultatene deres, og hvilke risikoer du ønsker å redusere.
Å forstå korrelasjon gjør det mulig å gå fra en diversifisering basert på å samle produkter til en som er sentrert rundt å kombinere ulike avkastningskilder.
Hva det betyr at to investeringer er korrelerte
Korrelasjon er et statistisk mål som beskriver hvordan to variabler beveger seg i forhold til sine respektive gjennomsnitt.
Innen investering brukes det til å analysere i hvilken grad avkastningen på to aktiva har en tendens til å variere sammen.
Korrelasjonskoeffisienten uttrykkes mellom -1 og +1.
| Korrelasjon | Tolkning |
|---|---|
| +1 | Avkastningene beveger seg perfekt korrelert. |
| +0,7 | Det er en relativt sterk positiv sammenheng. |
| 0 | Det er ingen merkbar lineær korrelasjon. |
| -0,7 | Det er en relativt sterk omvendt sammenheng. |
| -1 | Avkastningene viser en perfekt omvendt sammenheng. |
Disse verdiene beskriver statistiske sammenhenger og garanterer ikke fremtidig atferd.
For eksempel kan to fond som hovedsakelig investerer i store amerikanske teknologiselskaper, ha høy korrelasjon, selv om navnene og forvalterne deres er forskjellige.
Derimot kan en investering i aksjer og en annen i visse statsgjeldsinstrumenter reagere ulikt på enkelte økonomiske hendelser.
Jo mindre to investeringer avhenger av de samme faktorene, desto større kan deres bidrag til diversifiseringen være.
En lav korrelasjon betyr imidlertid ikke at begge investeringene er sikre, eller at de ikke kan tape penger samtidig.
Hvorfor mange aktiva ikke garanterer god diversifisering
La oss tenke oss en portefølje bestående av fem investeringsfond.
Ett følger en indeks over amerikanske selskaper, et annet investerer i teknologiselskaper, et tredje konsentrerer seg om store multinasjonale selskaper, og de to resterende har betydelig eksponering mot de samme sektorene.
Selv om det finnes fem ulike produkter, kan mye av resultatet avhenge av én enkelt drivkraft: utviklingen i aksjer i store selskaper.
Dersom dette segmentet opplever et fall, kan alle fem fondene bli berørt.
La oss nå tenke oss en portefølje med tre komponenter:
- Et globalt aksjefond.
- Statsobligasjoner med høy kredittkvalitet.
- Kortsiktige pengemarkedsinstrumenter.
Denne andre porteføljen har færre produkter, men kombinerer eksponeringer med ulike økonomiske egenskaper.
Det betyr ikke at den alltid vil utvikle seg bedre. Resultatet vil avhenge av vektingen, risikoene og det økonomiske klimaet.
Den grunnleggende ideen er at diversifisering ikke handler om å telle investeringer, men om å identifisere risikokildene som ligger bak dem.
Hvor mange ukorrelerte kilder trenger så en portefølje?
Det finnes ikke ett vitenskapelig gyldig tall for alle investorer.
En portefølje kan ha nytte av å kombinere to avkastningskilder som er ufullstendig korrelert. Å legge til en tredje eller fjerde kan gi ytterligere fordeler, forutsatt at de tilfører tilstrekkelig ulike risikoer.
Å legge til flere aktiva garanterer imidlertid ingen forbedring.
Nytten av hvert tillegg avhenger av volatiliteten, korrelasjonen med resten, vekten i porteføljen og de tilknyttede kostnadene.
To kilder: utgangspunktet
Å kombinere aksjer og obligasjoner er en vanlig struktur.
Aksjer gir eksponering mot vekst og selskapenes overskudd. Obligasjoner gir på sin side krav på betalinger i henhold til utstedelsesvilkårene.
Utviklingen deres kan avvike, men de har ingen varig negativ korrelasjon.
Når inflasjonen og rentene stiger samtidig, kan begge kategoriene få tap.
Tre eller fire kilder: større variasjon i risikoer
En portefølje kan inkludere likviditet, inflasjonsknyttede instrumenter eller andre investeringer som påvirkes av andre økonomiske faktorer.
Den potensielle fordelen kommer ikke av å nå et bestemt antall, men av å redusere avhengigheten av ett enkelt scenario.
For eksempel kan en kombinasjon av aksjer, obligasjoner av høy kvalitet og likviditet gi større fleksibilitet enn en portefølje som utelukkende består av aksjer.
Andre aktiva kan gi ytterligere diversifisering, men også medføre egne risikoer og kostnader.
Flere kilder: avtagende effekt
Etter hvert som variasjonen i investeringene øker, kan det bli vanskeligere å finne komponenter som gir en virkelig annerledes eksponering.
Å legge til et sjette globalt aksjefond i en portefølje som allerede har fem lignende, gir sannsynligvis mindre diversifisering enn å inkludere en annen risikokilde.
Derfor bør målet ikke være å nå fem, ti eller tjue kilder, men å undersøke hva hver av dem faktisk tilfører.
Nøkkelen er å identifisere avkastningsdriverne
En praktisk måte å analysere en portefølje på er å spørre seg hvilke økonomiske faktorer som bestemmer resultatet av hver investering.
Noen av de viktigste er:
Økonomisk vekst
Selskapenes resultater henger som regel sammen med den økonomiske aktiviteten, forbruket og investeringene.
Aksjer har en betydelig eksponering mot disse faktorene.
Renter
Renteendringer påvirker særlig obligasjoner, men har også innvirkning på aksjemarkedets verdsettelser og på selskapenes finansieringskostnader.
Inflasjon
Prisutviklingen endrer kjøpekraften og kan påvirke selskapenes marginer, pengepolitikken og den avkastningen investorene krever.
Kredittrisiko
Lån og selskapsobligasjoner er avhengige av utstedernes eller låntakernes betalingsevne.
Under en økonomisk nedgang kan misligholdet øke i ulike markedssegmenter.
Likviditet
Noen eiendeler kan selges raskt på organiserte markeder, mens man for andre må vente til forfall eller finne en kjøper.
Likviditet er ikke en avkastningskilde i seg selv, men den avgjør evnen til å dekke behov for kontanter.
Ved å analysere disse faktorene kan De avdekke gjentatte eksponeringer selv når produktene tilhører ulike kategorier.
Kan privat kreditt bidra til diversifisering?
Privat kreditt er en form for gjeldsfinansiering utenfor de tradisjonelle offentlige markedene.
Avkastningen avhenger hovedsakelig av lånevilkårene og låntakernes betalingsevne.
På grunn av sine egenskaper kan privat kreditt gi en annen eksponering enn børsnoterte aksjer eller visse obligasjoner som omsettes i annenhåndsmarkedet.
Det er likevel viktig å skille mellom å ha sjelden prising og å være reelt ukorrelert.
Et privat lån har kanskje ingen observerbare daglige prisendringer, men det betyr ikke at den økonomiske risikoen er uavhengig av markedene.
En resesjon kan for eksempel ramme både børsnoterte selskaper og private låntakere.
Plattformer som Maclear gjør det mulig å delta i bedriftsfinansiering gjennom fordringsrettigheter knyttet til lån. Disse transaksjonene kan gi en annerledes eksponering i en portefølje, men de er fortsatt utsatt for misligholdsrisiko og underlagt sine egne likviditetsvilkår.
Det faktiske bidraget til diversifiseringen vil avhenge av hvilke sektorer som finansieres, konsentrasjonen blant låntakerne, løpetidene og hvordan disse risikoene henger sammen med resten av formuen.
Derfor bør investering gjennom Maclear ikke automatisk tolkes som å tilføre en ukorrelert avkastningskilde. Det er nødvendig å analysere egenskapene og unngå å anta en statistisk uavhengighet som ikke er påvist.
Hvorfor korrelasjoner endres når kriser inntreffer
En av de største feilene ved diversifisering er å behandle historiske korrelasjoner som om de var konstante.
I virkeligheten kan de endre seg betydelig avhengig av det økonomiske miljøet.
I perioder med finansielt stress kan aktiva som tidligere oppførte seg ulikt, begynne å falle samtidig.
Dette skjer blant annet fordi investorer reduserer risiko, trenger likviditet eller reagerer på felles økonomiske faktorer.
En uventet økning i inflasjonen kan for eksempel påvirke både enkelte aksjer og fastrenteobligasjoner negativt.
På samme måte kan en kredittkrise ramme ulike gjeldsinstrumenter, selv om de tilhører forskjellige markeder.
En diversifisert portefølje bør analyseres ikke bare under normale forhold, men også i ugunstige scenarioer.
Dette gjør ikke diversifisering ugyldig. Det betyr at fordelene varierer, og at den ikke garanterer at tap unngås.
Praktisk eksempel: to porteføljer med fem investeringer
La oss anta at to personer har 20 000 € til å investere.
Begge fordeler pengene sine på fem produkter, men de gjør det på ulike måter.
| Portefølje A | Portefølje B |
|---|---|
| Fond med amerikanske aksjer | Globalt aksjefond |
| Teknologifond | Statsobligasjoner |
| Fond med store selskaper | Pengemarkedsinstrumenter |
| Vekstfond | Inflasjonsjusterte obligasjoner |
| Fond med internasjonale aksjer | Diversifisert fond med selskapsobligasjoner |
Portefølje A har en høy konsentrasjon i aksjer, særlig i vekstselskaper.
Portefølje B kombinerer aktiva med ulik følsomhet for vekst, renter, inflasjon og kredittrisiko.
Under visse omstendigheter kan denne andre strukturen vise en mer balansert utvikling.
Det er imidlertid ikke mulig å fastslå at den har lavere risiko uten å kjenne vektingene, instrumentenes konkrete egenskaper og de statistiske sammenhengene mellom dem.
I tillegg kan flere komponenter i portefølje B også påvirkes av felles faktorer.
Eksempelet viser at antall investeringer ikke er tilstrekkelig til å vurdere diversifiseringen.
Slik finner De ut om porteføljen Deres er tilstrekkelig diversifisert
Du trenger ikke å bygge en kompleks matematisk modell for å gjøre en første vurdering.
Du kan begynne med fire kontroller.
Første: identifiser de faktiske eksponeringene. Undersøk hva fondene dine investerer i, og om de samme selskapene, sektorene eller landene går igjen.
Andre: analyser de felles faktorene. Spør deg selv hvordan en resesjon, en renteøkning eller en økning i mislighold ville påvirke hver investering.
Tredje: kontroller konsentrasjonene. En portefølje kan inneholde mange aktiva og likevel være for avhengig av ett enkelt aktivum hvis det utgjør en stor del av formuen.
Fjerde: gjennomgå vektingene jevnlig. Markedsbevegelser kan endre den opprinnelige fordelingen. Rebalansering gjør det mulig å gjenopprette en fordeling som samsvarer med de fastsatte målene.
Når pålitelige data er tilgjengelige, kan man også studere historiske korrelasjoner, volatilitet og maksimale tap.
Disse indikatorene må likevel tolkes med forsiktighet, særlig når man sammenligner likvide aktiva med private investeringer som verdsettes sjelden.
Konklusjon: uavhengighet betyr mer enn antall
Spørsmålet om hvor mange ukorrelerte kilder en portefølje trenger, har ikke noe universelt tallsvar.
To eller tre klart atskilte eksponeringer kan gi diversifiseringsgevinster, mens mange like produkter kan opprettholde en høy konsentrasjon.
Det avgjørende er å forstå hvilke risikoer som forklarer resultatene til hver investering, og hvordan de kan samvirke i ulike økonomiske scenarioer.
Korrelasjon er et nyttig verktøy, men det erstatter ikke analyse av soliditet, likviditet, volatilitet og konsentrasjon.
En virkelig diversifisert portefølje er ikke den som samler flest aktiva, men den som unngår å være for avhengig av de samme risikofaktorene.
Maclear AG er en sveitsisk peer-to-peer (P2P) utlåns- og crowdlending-plattform, med hovedkontor i Sveits. Selskapet fungerer som en finansiell mellommann i den ikke-bankende sektoren og er medlem av PolyReg SRO, i samsvar med sveitsiske finansregler, spesielt angående AML, KYC og GDPR. Maclear gir individuelle og kvalifiserte investorer tilgang til nøye utvalgte forretningslånemuligheter, med integrert risikovurdering, en provisionsfond og et sekundærmarked for likviditet.
Innholdet i denne artikkelen er kun gitt for informasjons- og utdanningsformål. Det utgjør ikke investerings-, finans-, skatte- eller juridisk rådgivning. Peer-to-peer (P2P) utlån og crowdlending-investeringer medfører en risiko for delvis eller total tap av kapital. Tidligere resultater forutsier ikke fremtidige resultater. Likviditet på et sekundærmarked er ikke garantert. Lesere oppfordres til å gjennomføre sin egen forskning og konsultere kvalifiserte rådgivere før de tar noen finansielle beslutninger. Tilgjengeligheten av produkter og tjenester kan være begrenset i visse jurisdiksjoner.